b'Valdrisar p flyttefot . 418Valdrisar vandrar i Vefsnog i HattfjelldalLat oss fyrst sj korleis grensene for Vefsn prgj. har endra seg gjennom ra. Wikipedia har denne teksta: Vefsn prestegjeld var et prestegjeld i Indre Helgeland prosti i Sr-Hlogaland bispedmme i Nordland. I 1589 var Vefsn et residerende kapellani, underlagt Alstahaug prestegjeld. Kapellaniet hadde en kirke p Dolstad.Vefsn prestegjeld ble opprettet ved reskript av 6. mars 1767. Grdene Remnes (nord for Vefsnfjorden) og Srnes (sr for Vefsnfjorden) ble grensegrder for prestegjeldet. Vefsn prestegjeld omfatter sledes hele omrdet innenfor Vefsnfjorden.Grdene Kongsdalen, Bleikvasslia og Bygdsen ble samtidig overfrt til Hemnes prestegjeld, og definerte samtidig grensen mot Rana. Leirfjorden, som tidligere hadde vrt en del av Vefsn sogn, ble inndelt i Tjtta sogn og Stamnes sogn i Alstahaug prestegjeld. Ved hyeste resolusjon av 18. juli 1837 ble det gitt tillatelse til beboerne ved Rsvatnetopprette en hjelpekirkegrd ved Tustervatnet, som de selv mtte finansiere og vedlikeholde. Presten hadde plikt tilforrette jordpkastelse minst en gang rlig. Ved kongelig resolusjon av 19. april 1849 ble det besluttet at grdene Rundsvoll og Skogsmo skulle overfres fra Vefsn prestegjeld til Hemnes prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 3. august 1859 ble kapellsognet Hattfjelldal utskilt fra Vefsn som Hattfjelldal prestegjeld. Grane kapell ble tillatt vigslet ved kongelig resolusjon av 7. september 1859. Ved kongelig resolusjon av 26. juli 1880 ble det deretter gitt tillatelse tilbygge en kapellkirke og anlegge en kirkegrd for Drevja p grden Nilsskog. Ved kongelig resolusjon av 25. februar 1927 ble prestegjeldet inndelt i 3 sokn: Vefsn, Drevja og Grane. Grensene mellog sognene ble fastsatt i et mte den 30. desember 1926 i Vefsn herredsstyre. Ved kongelig resolusjon av 5. februar 1965 ble Grane sogn utskilt fra Vefsn prestegjeld som Graneprestegjeld.SamtidigbleElsfjordsogniHemnesprestegjeldoverfrttilVefsnprestegjeld. Prestegjeldet ble faset ut i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke p 2000-tallet.I kyrkjebkene for Vefsn prestegjeld finn vi fyrste dokumentasjon ominnflyttarar fr Valdres i 1836. D vart guten Hans Mathias Erikson, son til Synnv Amundsdtr/Erik Halvorson dypt i Hattfjelldal. Foreldra kom fr Aurdal prestegjeld i ValdresGurine Marie Eriksdtr var fdd i Susendalen i 1844. Vi finn meir omhenne i stubbenvia Susendalen til Hadsel.Sigri Halvorsdtr, Arne Toreson og tre born melde innflytting til Vefsn 8/8-1847. Dei kom fr Etnedal via Torpa.Sren Mikkelson, fr Graneisbygden i Etnedal, var brudgom i Vefsn prgj. i ret 1845.Kartet tll venstre er henta hj: gda.arkivverket.no/norkart Innan vi tek fatt i Sren Mikkelson (Mekjelson) skal vi sj nrare p frenamnet Sren i Valdres og andre stader i kongeriket. S langt eg kan sj har vi berre to slektsgreiner i Valdres der namnet er nytta. Eit innlegg fr bygdebokskrivar Lars E yane 12/3-2013 fortel at Etnedalslina med Srenar hadde opphav i Solvorn i Luster og frenamnet var arva fr presten Sren Rasmusson Falk i Lom. Den hi Sren-lina kjem via Vestre Slidre til Skrautvl. Sren Olson fr Luster vert tippoldefar til Sren Mikkelson som kom til Vefsn Til innhaldsida'